Hvordan lage mosekuler.......

Først vil jeg takke for alle de fine kommentarene på forrige innlegg.

Det varmet og jeg setter stor pris på hver og en.....tuuusen hjertelig takk !

Det tomme drivhuset er blitt omgjort til dekorasjonsverksted igjen.
Så greit å holde til her med slikt rot.
I fjor laget jeg kvisthjerter og kranser ....i år ble det andre boller.

Ute på den store eikeplanken rullet jeg sammen våte aviser til baller i ulike størrelser.
Fint å holde til ute på slike fine dager............koste meg i solveggen.
Inne i drivhuset ble det nesten for varmt  og jeg måtte ha døra på vidt gap.

La så biter av mose rundt avisballene og surret fast rundt med tynn blomstertråd....enkelt og greit.
Mosen er fin og grønn fortsatt og det er greit å få sanket litt nå før frosten og snøen kommer.

Den ferdige produksjonen sammen med noe drivved oppi det gamle garntrauet.

Noen av de små pyntet jeg ekstra med tvunnet sølvtråd, kanskje blir de pynt på bordet til jul.
Kanskje lager jeg noen små kvist-baller til også.

De litt større gjør seg også fint som en enkel dekorasjon oppi  div. blomsterkrukker.

I kveld skal vi på premieren av den lokale oppsetningen av" Bør Børson jr."
Gler mæ, ja !!
.......men først står  fredagsvasken på programmet.....
Tuddiluuu, tuddeliii, tuddileiiii ...

Jiipiiii....endelig på toppen !

Varden 645 m.o.h.

For mange er en slik fjelltur ganske så vanlig og ikke så mye å rope hurra for. Men for meg er dette ganske stort, en milepæl og noe jeg har jobbet for i flere år nå. Jeg har valgt å ikke fokusere så mye på sykdom her på bloggen. Bare ved en tidligere anledning har jeg skrevet et innlegg om M.E., en sykdom som har plaget meg de siste 10 årene ..... for å informere om dette. Men i anledning denne turen, syns jeg  det passet bra å komme inn på dette igjen.

Med meg på helgens fjelltur var husbonden og våre to firbeinte turkammerater. Han er nok ikke av de ivrigste fjellgeitene, men har trimmet ganske jevnt og trutt i det siste han også og jeg tror han nytte denne turen i det fantastisk flotte høstværet.

Jeg selv har opparbeid meg styrke ved å gå daglige trimturer med hunden(e) over flere år nå. Lengre og lengre, tatt det veldig gradvis og forsiktig og hvilt meg de dagene jeg har kjent at kroppen trengte det.

Vegen hit har til tider vært ganske bratt og ufremkommelig. Mye skepsis og uforstand har jeg møtt gjennom disse årene som syk. Ikke bare blandt helsepersonell men også blandt familie og venner forøvrig. Men jeg har valgt å holde en viss avstand til de som jeg har følt ikke har trodd meg og heller prøvd å holde fokuset på det som kunne gjøre hverdagen min  lettere og bedre.


For noen dager siden kom den store nyheten om at:  "To kreftleger i Bergen ved en tilfeldighet har oppdaget en mulig behandling av M.E." Dette har vekket internasjonal oppmerksomhet og er virkelig et gjennombrudd for å løse ME-gåten og et stort håp for de mange, mange tusener bare her i landet som er plaget av denne sykdommen......ikke minst for de unge og de aller sykeste. I tillegg til nytt håp for ME-syke om å bli friske, gir dette også en bekreftelse på at M.E. virkelig er en fysisk sykdom eller som de sier på fagspråket; en autoimmun sykdom. Så dette kan feie all skepsis til side og utelukke at dette bare er en "innbilt sykdom"  L.P. og andre humbug-helbreder-metoder som har versert gjennom de siste årene, hvor man skal tenke seg frisk og som har kostet skjorta for mange..... kan nå bare gå å pakke sammen !!!

Apropo "innbilt syk", hvem har ikke vært det en eller annen gang. Husker fra barndommen da jeg var  "syk" en dag , av en eller annen grunn ville jeg ikke på skolen. Jeg holdt ut "å være syk" til litt ut på ettermiddagen, da ble jeg plutselig frisk og sprang ut for å leke med de andre. Jeg hadde så definitivt ikke holdt ut å være "innbilt syk" i 10 år !
Hvor vegen går videre vil bare fremtiden vise.

Men nå har jeg ihvertfall nådd ett av måla på denne vegen.

Her nyter jeg utsikten over det vakre fjellvatnet hvor mange av bygdas innbyggere har hytte.

Sunnmørsalpene sees i bakgrunnen. Og andre vegen ser vi ned i bygda vår med min hjemby, 

Molde under fjellrekka langt borte i horisonten.

Nå skal både fjellskoa og jeg hvile noen dager.

Så kommer vi sterkere tilbake igjen.

See`u !

Snart er vinteren her.....

Snøen kryper lenger og lenger ned i fjella og det er et kaldere drag i lufta. 

Bilen har fått vinterskoa på og hver dag som helst kan vi våkne til hvite marker.

Da er det godt å være litt forberedt...har funnet frem fletteputene mine, som jeg strikket i fjor.

Deilige, myke og nyvasket frister de i sofakroken sammen med ullpleddet.

Godstolen har også fått en deilig, myk saueulls-pute, som vil varme godt i korsryggen på kalde kvelder.

Til og med 70 talls-stolen oppe på galleriet har fått selskap av en utrolig, myk, kaninpels-sak.

Fant disse to skinnputene på Kremmerhuset her forleden... ikke var de så dyre heller (kr. 299 pr. stk). 
Så de skrek nesten om å få være med meg hjem !

Strandbagen fra sommeren`s Sørlandstur, trenger ikke å bli stuet vekk i et skap til neste sommer.

Den kan godt brukes til å lagre opptenningsved. La bare et par aviser i bunnen.

.......og to par nye raggsokker av Mor Aase,  er også blitt produsert.

.....ett par til husbonden og ett til meg.

Så, nå er jeg beredt !!

.........  men vinteren kan gjerne vente litt til, da.

Lørdag`s godt.......

 

Deilig kyllingfilèt med bacon, surret i fløte med søt chilisaus til.

Husbonden`s  spesial.

Har fått meg ny melkeskummer, som skummer t.o.m. lettmelk.

En liten dl. sterk glovarm Espresso med en dasj Barista, Irish Cream, gourmet sirup....mmmmmh!

Godteskålen er fyllt opp til helgen, med masse godsaker.

Øverst ligger de nye Nøttekubbene...som egentlig ikke svarte til forventningene

Og lett tilgjengelig i vinduskarmen, enda mer godter.

God helg, folkens !

Nå skal vi på komisk aften med Jan Inge Torkilsen og Polkabjørn
og etterpå blir det "Skal vi danse", tatt opp på tape.


En perfekt lørdag med andre ord !

Endelig...........!!!

......er min etterlengtede "Pergola"kommet opp. Faktisk så har den stått her snart en uke allerede. Men siden det har regnet i bøtter og spann den siste uken, har jeg ikke fått foreviget den før i solskinnet i dag.

Til våren skal den hvitmales før langbordet blir satt på plass igjen inne i kroken.

Den første skissen til et slikt åpent tak her ute, tegnet jeg da huset var nybygget i 1990. Så jeg har nok ventet noen år på dette òg! Det går nok ikke så fort i svingene her på gården, nei. Men Rom ble ikke bygget på en dag den heller, så ! Men nå er jeg er såååååå fornøyd. Den ble akkurat slik jeg hadde tenkt meg. Den store terrassen blir liksom mer kledd og når portalen ned mot Bjørkelunden også kommer opp, begynner jeg å bli virkelig fornøyd.

 Ser også for meg en stor sittegruppe midt utpå plassen her.

Markisen under kan rulles ut om det er behov for litt skygge for solen ....men på våre kanter er det vel helst regnet som er mest plagsomt, da !

Koste meg i godværet i dag....fikk satt ned en hel haug med tulipanløker i beddene ved inngangen

og laget nye stiklinger til neste år av mine kjære Pelargonia .... som blomstrer utrettelig.

De skal få stå til frosten tar de. Også den dyplilla klematisen The President er fin enda.

Hei og hopp !!

Pergola i emning.......

Arbeidet med å lage en Pergola på terrassen er i full gang.

Her blir søylene rettet opp før de ble støpt fast og publikumet
på trappehella følger spent med på at det blir gjort riktig.

Søylene fikk sko på seg før de ble støpt fast.... så de ikke råtner så lett. 

Heldigvis var det fint vær i helga så støpen tørket fint og steinene ble lagt på plass igjen.

Skal etterfylle med litt sement rundt eller kanskje er det nok med bare sand.

Bærebjelkene er kommet opp og de første av "takstolene".

"Handymannen" som hjelper oss kom med tipset om å bare skjære et hull i borda under takrenna med stikksaga og stikke plankene inni. Så slipper vi å ta de ned for å feste plankene til takstolene i garasja. De kan da skrus fast fra innsida....kjempesmart !! og mye arbeid spart.

De første to takstolene ble skrudd fast i husveggen.

Jeg laget en enkel profil til endene på bærebjelkene.

Resten av "takstolene"oppå får også den samme profilen i litt mindre format.

I natt kom den første høst-stormen og det videre arbeidet stoppet opp. 

Bare uværet gir seg nå, blir dette ferdig om et par dager.

Gleder meg allerede til våren, da skal Pergola`en få seg et strøk hvitmaling.

Kanskje skaffer jeg meg en drueranke også og setter inni kroken her.

Da blir det vel riktig så sydlandsk, vel !