Jiipiiii....endelig på toppen !

Varden 645 m.o.h.

For mange er en slik fjelltur ganske så vanlig og ikke så mye å rope hurra for. Men for meg er dette ganske stort, en milepæl og noe jeg har jobbet for i flere år nå. Jeg har valgt å ikke fokusere så mye på sykdom her på bloggen. Bare ved en tidligere anledning har jeg skrevet et innlegg om M.E., en sykdom som har plaget meg de siste 10 årene ..... for å informere om dette. Men i anledning denne turen, syns jeg  det passet bra å komme inn på dette igjen.

Med meg på helgens fjelltur var husbonden og våre to firbeinte turkammerater. Han er nok ikke av de ivrigste fjellgeitene, men har trimmet ganske jevnt og trutt i det siste han også og jeg tror han nytte denne turen i det fantastisk flotte høstværet.

Jeg selv har opparbeid meg styrke ved å gå daglige trimturer med hunden(e) over flere år nå. Lengre og lengre, tatt det veldig gradvis og forsiktig og hvilt meg de dagene jeg har kjent at kroppen trengte det.

Vegen hit har til tider vært ganske bratt og ufremkommelig. Mye skepsis og uforstand har jeg møtt gjennom disse årene som syk. Ikke bare blandt helsepersonell men også blandt familie og venner forøvrig. Men jeg har valgt å holde en viss avstand til de som jeg har følt ikke har trodd meg og heller prøvd å holde fokuset på det som kunne gjøre hverdagen min  lettere og bedre.


For noen dager siden kom den store nyheten om at:  "To kreftleger i Bergen ved en tilfeldighet har oppdaget en mulig behandling av M.E." Dette har vekket internasjonal oppmerksomhet og er virkelig et gjennombrudd for å løse ME-gåten og et stort håp for de mange, mange tusener bare her i landet som er plaget av denne sykdommen......ikke minst for de unge og de aller sykeste. I tillegg til nytt håp for ME-syke om å bli friske, gir dette også en bekreftelse på at M.E. virkelig er en fysisk sykdom eller som de sier på fagspråket; en autoimmun sykdom. Så dette kan feie all skepsis til side og utelukke at dette bare er en "innbilt sykdom"  L.P. og andre humbug-helbreder-metoder som har versert gjennom de siste årene, hvor man skal tenke seg frisk og som har kostet skjorta for mange..... kan nå bare gå å pakke sammen !!!

Apropo "innbilt syk", hvem har ikke vært det en eller annen gang. Husker fra barndommen da jeg var  "syk" en dag , av en eller annen grunn ville jeg ikke på skolen. Jeg holdt ut "å være syk" til litt ut på ettermiddagen, da ble jeg plutselig frisk og sprang ut for å leke med de andre. Jeg hadde så definitivt ikke holdt ut å være "innbilt syk" i 10 år !
Hvor vegen går videre vil bare fremtiden vise.

Men nå har jeg ihvertfall nådd ett av måla på denne vegen.

Her nyter jeg utsikten over det vakre fjellvatnet hvor mange av bygdas innbyggere har hytte.

Sunnmørsalpene sees i bakgrunnen. Og andre vegen ser vi ned i bygda vår med min hjemby, 

Molde under fjellrekka langt borte i horisonten.

Nå skal både fjellskoa og jeg hvile noen dager.

Så kommer vi sterkere tilbake igjen.

See`u !